In English
Kjelstrup & Wiggen Råd og revisjon
Kjelstrup & Wiggen Råd og revisjon
I årets tredje nyhetsbrev fra Kjelstrup & Wiggen omtaler vi innledningsvis helt kort regjeringens nylig fremlagte evaluering av skattereformen. Ingen store nyheter, men enkelte forenklinger kan forventes. Videre omtaler vi viktigheten av å kontrollere den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det viser seg nemlig at relativt ”uskyldige” og enkle feil kan medføre tilleggskatt. De øvrige temaer er preget av årstiden og omhandler ting vi ser det er spørsmål og usikkerhet om.
Forslag til endringer i skattesystemet
Selvangivelse 2010 – personlige skatteytere og næringsdrivende
Eiendomskalkulator for likningsverdi av ikke-utleid næringseiendom
Usikkerhet om fortsatt drift
Omtale av selskapets resultat og stilling i årsberetningen
Konsernbidrag – 3 % regelen
MVA og registreringsplikt på elektroniske tjenester fra utlandet
Viktige frister
Regjeringen har nylig lagt frem en evaluering av skattereformen 2006. Regjeringen mener evalueringen viser at aksjonærmodellen, deltakermodellen, foretaksmodellen og fritaksmetoden i all hovedsak har fungert etter hensikten, men foreslår enkelte endringer:
• Regelen om korreksjonsinntekt fjernes, antageligvis fra 2012.
• Treprosentregelen i fritaksmetoden endres slik at bare utbytter omfattes. Gevinster blir dermed fritatt. Regelendringen kommer tidligst med virkning for 2012.
• Sjablongregelen som avgrenser anvendelsen av fritaksmetoden ved realisasjon av andeler i deltakerlignede selskaper skal vurderes nærmere.
• Det skal arbeides videre med forslag til regler som kan avskjære fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper.
• Det vurderes forenklende endringer i fradragsbegrensningen for kommandittister
• Det vurderes alternative og enklere løsninger for måling av innskudd i deltakerlignede selskap.
Konkrete forslag om disse endringene vil eventuelt bli fremmet i fremtidige budsjetter.
Personlige skattytere har nå fått tilsende enten ”Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.” eller ”Selvangivelse for næringsdrivende mv.”. Det er viktig å kontrollere at de forhåndsutfylte opplysningene er fullstendige og korrekte. Dersom man har andre opplysninger av betydning for likningen, må disse føres inn i selvangivelsen eller i vedlegg til selvangivelsen slik at disse kan bli vurdert ved likningen.
Gir man uriktige eller ufullstendige opplysninger, risikerer man å måtte betale tilleggsskatt. Tilleggsskatten utgjør 30 prosent av den skatten som er eller kunne ha vært unndratt på grunn av de uriktige eller ufullstendige opplysningene. I alvorlige tilfeller kan det i tillegg ilegges en skjerpet tilleggsskatt med 15 eller 30 prosent. Den totale tilleggsskatten blir da 45 eller 60 prosent. Det er derfor viktig å gi riktige og fullstendige opplysninger.
Dersom man har startet personlig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak) uten at Skatteetaten kjenner til det, har man fått tilsendt ”Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.”. Tilsvarende gjelder hvis du er blitt deltaker i KS, DA, ANS mv. Det kan da være nyttig å støtte seg til ”Starthjelp for næringsdrivende” på Skatteetatens hjemmesider.
Frist for levering av personlig selvangivelse for inntektsåret 2010 er 30. april 2011. De som i 2010 har vært deltakere i et deltakerliknet selskap som sender inn selskapsoppgaven elektronisk, har frist til 31. mai 2011. Selvstendig næringsdrivende som leverer elektronisk, har også frist til 31. mai 2011.
Dersom opplysningene i den forhåndsutfylte selvangivelsen er fullstendige og korrekte, slik at det ikke er behov for å gjøre endringer eller tilføyelser, trenger man ikke sende inn selvangivelsen for at den skal anses levert.
Selv om du er skattepliktig til flere kommuner, skal du bare levere selvangivelsen til ett skattekontor.
For å unngå renter på restskatt tilleggsforskudd betales innen 31. mai 2011. Tilleggsforskudd betalt etter 31. mai vil det ikke bli tatt hensyn til ved skatteavregningen. Informasjon om konto- og KID nummer for betaling av tilleggsforskudd fremgår av selvangivelsen.
Det er anledning til å søke skattekontoret om utsatt leveringsfrist dersom man har særlige grunner, f.eks. sykdom eller reisefravær, som gjør det svært vanskelig å levere selvangivelsen innen fristen. Søknad må så snart som mulig sendes skriftlig med begrunnelse. Husk å oppgi fødselsnummer, navn og adresse. Søknaden kan også sendes elektronisk via Altinn ved bruk av skjemaet RF-1114 og RF-1115.
I 2011 vil skatteoppgjørene for 2010 bli sendt ut i flere puljer enn de to som har vært vanlig tidligere. De fleste lønnstakere og pensjonister vil fortsatt få oppgjøret i juni.
Eiendomskalkulatoren gir deg likningsverdien og verdiene som må hentes fra Skatteetaten når du fyller ut RF 1098 (alle leveringsformer). Kalkulasjonsfaktor vises i kalkulatoren når beregningen er foretatt.
Du må oppgi kommunenavn, eiendomstype og areal. Det skal krysses av for hva eiendommen i hovedsak benyttes til (eiendomstype). Dersom eiendommen benyttes til flere av alternativene for avkryssing, angis hva den i hovedsak benyttes til (regnet ut fra størst andel av samlet areal).
For eiendom hvor bygning utgjør eiendommens hovedfunksjon skal bygningsarealet oppgis. Det er valgfritt hvorvidt bygningens bruttoareal (BTA) eller bruksareal (BRA) benyttes. BTA utgjør bruttoareal, inklusiv yttervegger (utside av utvendig kledning). BRA utgjør bruttoarealet minus areal som opptas av yttervegger. Det anbefales å oppgi BRA da dette vil gi en noe lavere ligningsverdi.
For eiendom hvor tomt/grunnareal utgjør eiendommens hovedfunksjon skal summen av tomtearealet og bygningsarealet oppgis.
Eiendomskalkulator for ikke utleid næringseiendom
Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, vil en omtale av usikkerheten om fortsatt drift være viktig for å bedømme stilling og resultat. Det følger av Regnskapsloven § 7-1 at opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, skal gis i note.
En redegjørelse for usikkerhet om fortsatt drift skal også gis i årsberetningen jf. Regnskapsloven § 3-3 og § § 3-3a. Årsberetningen og årsregnskapet utgjør separate informasjonskilder, noe som innebærer at reglene om årsregnskapets innhold ikke kan oppfylles ved kun å gi opplysningene i årsberetningen eller omvendt.
NRS 16 Årsberetning pkt 2.8 omtaler plikten til å gi redegjørelse i årsberetningen. Denne kan også være veiledende for når dette må omtales i note, og hva omtalen bør omfatte. Det følger at plikten til å redegjøre for usikkerhet knyttet til fortsatt drift- forutsetningen først utløses når det foreligger konkrete forhold som kan sette foretakets videre drift i fare. Det følger videre at redegjørelsen vil omhandle de forutsetninger fortsatt drift bygger på, kritiske faktorer og eventuelle konsekvenser av ugunstige forhold som kan inntreffe. Omfanget av redegjørelsen skal avspeile den usikkerheten som foreligger.
Også etter IFRS er det krav om å gi noteopplysning om vesentlig usikkerhet om fortsatt drift. Det følger av IAS 1.25 at dersom ledelsen har kjennskap til vesentlige usikkerheter knyttet til hendelser eller forhold som kan så betydelig tvil om foretakets evne til fortsatt drift, skal det opplyses om denne usikkerheten.
Praksis i norske regnskaper har i stor grad vært å omtale usikkerhet om fortsatt drift kun i årsberetningen. Det at regnskapsloven krever en særskilt redegjørelse i årsberetningen, har medført at man ikke har vært så bevisst på at dette også er viktig informasjon i årsregnskapet.
Kilde: DnR
Kravene til innhold i årsberetningen følger av Regnskapslovens § 3-3 for små foretak og § 3-3a for regnskapspliktige som ikke er små foretak. I tillegg har God regnskapsskikk bestemmelser om innholdet i årsberetningen gjennom
NRS 16 Årsberetning og NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak (revidert versjon med virkning fra 1.1.2011). Vi tar her for oss kravene til å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av den regnskapspliktiges stilling, samt de utvidede krav som stilles til regnskapspliktige som ikke er små foretak. Denne informasjonen er erfaringsmessig av svært varierende kvalitet i de regnskaper som avlegges. Formålet med denne artikkelen er å bevisstgjøre regnskapsavleggerne på hvilke krav som faktisk stilles til informasjon om ”rettvisende oversikt” i årsberetningen.
Små foretak
For små foretak lyder Regnskapslovens § 3-3 andre ledd:
”Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter. ”
Foretak som ikke er små
For foretak som ikke er små er kravet utvidet, jf Regnskapslovens § 3-3a andre til sjette ledd:
”Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.
I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker.
I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.
Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling.
Regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik.
Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.”
God regnskapsskikk
NRS 16 Årsberetning pkt 2.5. gir utfyllende informasjon om hva som ligger i regnskapslovens krav til ”rettvisende oversikt”. NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak pkt 9.2.2. viser til
NRS 16 Årsberetning pkt 2.5., men understreker at opplysningskravet til små foretak ikke er ment å være like omfattende som for foretak som ikke er små. Kravene i Regnskapsloven og God regnskapsskikk innebærer noe langt mer enn å fastslå i årsberetningen at ”styret mener at årsregnskapet med noter gir et rettvisende bilde av virksomhetens resultater og stilling”, som er en ofte benyttet formulering. Det skal med andre ord gis informasjon som utviklingen, resultatene og foretakets stilling som forklarer regnskapsbrukeren hvordan foretaket har prestert i perioden som har gått og hvordan ledelsen bedømmer foretakets finansielle stilling ved regnskapsårets utgang. Fremstillingen må tilpasses foretakets størrelse og kompleksitet.
NRS 16 Årsberetning pkt 2.6. og pkt 2.7. gir utfyllende informasjon om hva som legges i kravene til å redegjøre om henholdsvis foretakets fremtidsutsikter og foretakets finansielle risiko. Også her må fremstilling tilpasses foretakets størrelse og kompleksitet.
For nærmere beskrivelser av kravene viser vil til regnskapsstandardene.
Konsernbidrag er normalt unntatt fra 3 % regelen. Sentralskattekontoret (SfS) har imidlertid i en upublisert uttalelse av 17.12.2010 hevdet at dersom konsernbidrag uten skattemessig virkning gis på en ekstraordinær generalforsamling, så er dette en transaksjon som har mest til felles med et ekstraordinært utbytte, og det skal da beregnes skattepliktig inntekt etter 3 % regelen.
Et konsernbidrag med eller uten skattemessig virkning som gis som ledd i ordinære årsoppgjørsdisposisjoner vil i følge SfS ikke være omfattet av 3 % regelen.
Dette er en tolkning fra SfS, og ikke nødvendigvis gjeldende rett. Imidlertid vil vi anbefale at konsernbidrag i størst mulig grad fastsettes på selskapets ordinære generalforsamling i forbindelse med disponeringen av årsresultatet, for å unngå den usikkerhet SfS uttalelse skaper. Dersom man i 2010 har avgitt ekstraordinært konsernbidrag bør man legge ved selvangivelsen en beskrivelse av den ekstraordinære utdelingen. Dette for å ha gitt fullstendige opplysninger, og redusere risikoen for eventuell tilleggsskatt.
Finansdepartementet har den 24. februar 2011 sendt ut til høring forslag til endringer i merverdiavgiftsloven, på bakgrunn av lovendringen 10. desember 2010 hvor Stortinget vedtok at det skal beregnes merverdiavgift med den alminnelige satsen på 25 % når privatpersoner hjemmehørende i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet.
Det legges opp til en ordning hvor det er tilbyderen av tjenesten som tillegges ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift. Departementet foreslår at det etableres et nytt register for utenlandske tilbydere som leverer elektroniske tjenester til norske privatpersoner (forenklet registreringsordning), dette innebærer at de utenlandske tilbyderne ikke skal registreres i merverdiavgiftsregisteret. Det vil heller ikke være noen krav til registrering i Enhetsregisteret.
De tilbyderne som benytter seg av denne forenklede registreringsordningen vil ikke kunne kreve fradrag for eventuell inngående merverdiavgift, men vil kunne søke om refusjon etter reglene som i dag gjelder for utenlandske næringsdrivende.
Det vil selvfølgelig være anledning for tilbyderne av elektroniske tjenester å registrere seg for sin virksomhet i Norge etter de ordinære reglene knyttet til registrering, enten ved etablering av fast driftsted, eller ved representant.
30. april Levering av selvangivelse for øvrige næringsdrivende på papir
30. april Levering av selvangivelse for lønnsmottakere og pensjonister
31. mai Siste frist for betaling av tilleggsforskudd for å unngå renter på restskatt
31. mai Levering av selvangivelse elektronisk for selskaper og næringsdrivende
For ordinære betalingsterminer skatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift mv. klikk her
